I mars 2005 på sitt toppmøte møte i Waco, Tex., president Bush, president Fox og statsminister Martin utstedes en felles erklæring kunngjorde etableringen av “sikkerhet og velstand Partnerskap for Nord-Amerika” (spp.). Etableringen av denne nye avtalen ble aldri sendt til Kongressen for debatt og beslutning. I stedet, US Department of Commerce bare opprettet en ny divisjon under samme tittel å implementere arbeidsgrupper for å avansere en Nord-Amerikansk union arbeider dagsorden i et bredt spekter av områder, inkludert: produseres varer, fri flyt av varer, energi, miljø, e – handel, finansielle tjenester, forretninger tilrettelegging, mat og landbruk, transport og helse.
Spp. ledes av tre øverste kabinett nivå offiserer i hvert land. Representerer USA er Secretary of Commerce Carlos Gutierrez, sekretær for Homeland Security Michael Chertoff, og utenriksminister Condoleezza Rice. Representing Mexico er Secretario de Economía Fernando Canales, Secretario de Gobernación Carlos Abascal, og Secretario de Relaciones Exteriores, Luis Ernesto Derbéz. Representing Canada er statsminister Bransje David L. Emerson, nestleder statsminister og statsminister Public Safety, Anne McLellan, og utenriksministeren Pierre Stewart Pettigrew.
Rapporteringen i juni 2005 til leder av staten de tre land, tre-parts spp. understreket den store arbeidsgruppen strukturen som hadde blitt etablert for å arbeide for en ambisiøs agenda:
I utføre dine instruksjoner, har vi etablert arbeidsgrupper under både agendaer i Partnerskap – sikkerhet og velstand. Vi holdt roundtables med interessenter, møter med bedriften og orienteringen økter med Legislatures, så vel som med andre relevante politiske myndigheter. Resultatet er en detaljert rekke tiltak og anbefalinger utformet for å øke konkurransekraften i Nord-Amerika og sikkerheten til våre ansatte.
Dette er ikke en teoretisk øvelse å være forberedt slik at den kan sendes inn for vurdering. I stedet spp. produserer en handling avtalen skal gjennomføres direkte av regelverket, uten noen seg direkte Congressional forglemmelse.
Ved vurdering og godkjenning, vil vi igjen møte med interessegrupper og arbeide med dem for å implementere workplans at vi har utviklet.
Og igjen, juni 2005 spp. rapporten:
Suksessen av vår innsats vil bli definert mindre av innholdet i arbeidet med planer enn av den faktiske gjennomføring av tiltak og strategier som vil gjøre Nord-Amerika mer velstående og mer sikker.
Gjennomgå de spesifikke arbeider agenda initiativer, er målet å implementere direkte, er tydelige. Nesten hver arbeidet Planen er preget av handling fremgangsmåten beskrevet som vekslet mellom “våre tre land undertegnet en ramme av felles prinsipper…” eller “vi har signert en Memorandum of Understanding…” eller “vi har signert en erklæring intensjonsavtale…” osv. Når igjen, ingen av de 30 eller så jobber agendaer gjør noen omtale av sender vedtak til den amerikanske kongressen for vurdering og godkjenning. Ingen nye amerikanske lover er contemplated for Bush-administrasjonen for å sende til kongressen. I stedet plan er selvsagt å strikke sammen North American Union helt under radaren, gjennom en prosess av regelverk og direktiver gitt av ulike amerikanske myndigheter.
Hva vi har her er en utøvende grenen planen blir gjennomført av Bush-administrasjonen for å konstruere et nytt super-regional struktur helt av deklarasjoner. Likevel, vi finner ingen enkel tale som president Bush har åpent gitt uttrykk for det amerikanske folk sin hensikt å skape en Nord-Amerikansk union av utvikling NAFTA i denne NAFTA-Plus som et første, gjennomfører trinn.
Alle som har lurt på hvorfor president Bush har ikke plaget for å sikre våre grenser er rådes til å bruke litt tid på å undersøke det spp. arbeidsgrupper ‘agenda. I hvert område av aktivitet, spp. agenda påkjenninger gratis og åpent bevegelse av personer, handel, og hovedstaden i Nord-Amerikansk union. Når spp. agenda er gjennomført med aktuelle avdelinger regelverk, vil det ikke være noe område av immigrasjonspolitikk, handel regler, miljøreguleringer, kapital flyter, offentlig helse, pluss en rekke andre viktige politiske områder land som den amerikanske regjeringen vil være i stand til å bestemme alene Eller uten først rådgivning med noen aktuelle North American Union tilsynsorgan. I beste fall våre grensen til Mexico vil bli en hastighet brak, i stor grad viskes ut, med lite gjenværende til å begrense den hovedsakelig fri bevegelighet av personer, handel og kapital.
Canada har etablert en spp. arbeidsgruppe innen sitt utenriksdepartement avdelingen. Mexico har satt inn spp. innenfor kontoret til Secretaria de economia og skapte og omfattende nettsted for Alianza Para La Securidad y La Prosperidad de Améica del Norte (ASPAN). På denne meksikanske nettsted, ASPAN er beskrevet som “en permanent, tri-lateral prosess for å skape en større integrering av Nord-Amerika.”
Den omfattende Arbeidsgruppen aktivitet iverksettes nå av regjeringen i Mexico, Canada og USA er i samsvar med skisse lagt ut i mai 2005 rapporten av Council on Foreign Relations (CFR), med tittelen “Building a North American Community “.
The Task Force’s central anbefalingen er etableringen i 2010 av en nord-norsk økonomisk og sikkerhet samfunnet, grenser som vil være definert av en felles ytre tariff og en ytre sikkerhet omkrets. (side XVII)
Det eneste grenser eller tariffer som ville fortsatt vil være de rundt kontinentet, ikke de mellom landene innenfor:
Its (North American Community) grenser vil bli definert av en felles ytre tariff og en ytre sikkerhet yttergrense som bevegelsen av mennesker, produkter og kapital vil være juridiske, ryddig og trygt. Målet vil være å garantere et gratis, sikkert, rettferdig og velstående Nord-Amerika. (side 3)
Hva vil skje med den suverenitet i USA? Modellen er den europeiske fellesskap. Mens USA ville tilsynelatende fortsatt som et land, mange av vår nasjon-stat prerogatives ville til slutt bli erstattet av myndighet av en nord-amerikansk domstol og parlamentarisk organ, akkurat som den amerikanske dollar ville være overga seg til “Amero” det seg overlevende valuta of the North American Union. The CFR rapporten venstre ingen tvil om at North American Union var ment å utvikle seg gjennom en serie av regulatoriske vedtak:
Selv om hvert land må beholde sin rett til å innføre og opprettholde unike regelverket konsonant med sine nasjonale prioriteringer og inntekter, de tre landene bør gjøre en felles innsats for å oppmuntre til myndighetskrav konvergens.
De tre lederne understreket viktigheten av å ta opp dette problemet i sitt mars 2005 toppmøte i Texas. Den sikkerhet og velstand Partnerskap for Nord-Amerika de signerte innser behovet for et sterkere fokus på å utvikle den økonomiske styrken på kontinentet i tillegg til å sikre sin sikkerhet. For dette formål, understreker regulatoriske spørsmål. Embetsmenn for alle de tre landene har etablert en rekke arbeidsgrupper under utpekt føre kabinett ministere. Disse arbeidsgruppene har blitt pålagt å lage en handlingsplan for godkjenning av ledere innen nitti dager, ved slutten av juni 2005, og skal rapportere regelmessig etterpå. (sidene 23-24)
Igjen, CFR Rapporten sier ingenting om rapportering til kongress eller til det amerikanske folk. Hva har vi i gang her med spp. kan uten tvil bli kalt en byråkratisk coup d’etat. Hvis det ikke er intensjonen, og deretter president Bush bør tøyler i byråkrati til det amerikanske folk har vært fullt informert om den sanne naturen til vår regjering’s ønske om å opprette en Nord-Amerikansk union. Ellers, North American Union vil bli en realitet i 2010 som planlagt. Akkurat nå, bare sjekk eller balanse som utøves er uten tvil Congressional oversikt over de utøvende byråkrati, selv om Kongressen seg kanskje ikke fullt ut forstår hva som skjer.
Beklager at innleggene inneholder en del grammatikkfeil, og engelske ord. Dette vil bli rettet så snart jeg får tid. Vil du hjelpe meg? Send den feilfrie teksten til skjultsannhet@gmail.com – Takk
